Tremasse er et av de mest tilgjengelige råmaterialene verden over, og mange typer papir er produsert utelukkende av tre, uten noen tilsetningsstoffer. Dette inkluderer avispapir, magasinpapir og til og med toalettpapir.

Kjemiske Prosesser

Trevirke inneholder i tillegg til vann tre hovedkomponenter; cellulosefibre, lignin og hemicellulose. Ved fremstilling av tremasse er hovedmålet å redusere treet til individuelle cellulosefibre. Ved de kjemiske prosessene kuttes først stokkene opp i flis. Deretter kokes flisene sammen med ulike kjemikalier under høyt trykk. Kokingen bryter lignin og enkelte deler av hemicellulose ned til små, vannløselige molekyler. Dette sørger for at fibrene separeres, uten at de individuelle fibrene skades. Papir laget av tremasse framstilt ved kjemisk foredling varer lenger enn motparten fremstilt ved mekanisk prosess, siden papiret har lengre fibre og dermed kan oppnå bedre sammenbinding og høyere styrke.

Kjemisk fremstilling av tremasse kan brukes til papir av høy kvalitet. Lignin som skilles ut ved denne prosessen kan også benyttes som substitutt for olje ved forbrenningsanlegg. Kjemisk foredling av tremasse kan videre deles inn i to hovedmetoder; sulfat- og sulfitt-metoden.

Sulfat-metoden

Sulfat-metoden er den mest brukte kjemiske foredlingsmetoden for tremasse. Den går også under navnet “kraft-prosessen”. I denne prosessen brukes en blanding av kaustisk soda og natriumsulfat til å bryte ned treflisene under kokingen. Fordeler ved denne prosessen inkluderer økt kvalitet og lave kostnader. I tillegg kan den benyttes for nesten alle kjente tresorter. Kjemikaliene kan også gjenbrukes flere ganger, noe som reduserer kostnader og miljøbelastningene ved metoden.

Sulfitt-metoden

Kjemisk foredling av tremasse ved bruk av sulfitt har historisk vært den mest vanlige metoden, men har blitt stadig mindre brukt de siste tiårene. Sulfitten brukes til å koke flis i kombinasjon med kalkstein for å produsere kalsiumbisulfitt. Tremasse utvunnet ved sulfitt-metoden er myk og fleksibel, er moderat sterk og brukes ofte til å supplere mekanisk bearbeidet tremasse. Noen av ulempene ved å bruke denne metoden inkluderer at den bare fungerer på enkelte tresorter, den er relativt miljøskadelig, og sluttproduktet svakere enn ved utvinning med sulfat-metoden.